Ganske nylig lanserte Tine nye produkter. Piano signatur. De jeg tar for meg fra den serien er "Sjokoladedrøm" og "Lys sjokolademousse"
Jeg kan jo starte med det positive. For ja, jeg har faktisk noe positivt å si om disse. Emballasjen er utrolig elegant. Det oser luksus. Stilfullt svart, stemplet med "gourmet" og "signatur". Som vanlig har Tine klart å markedsføre seg veldig bra. For det mangler ikke på selvtillitt derifra.
Vi kan jo se på hva de sier om produktene
* Utviklet i samarbeid med kokkelandslaget, da håper jeg det var et særdeles dårlig samarbeid.
* Høy kvalitet?
* Med en enkel siste finish kan du servere gjestene dine de lekreste desserter.
- Med en enkel siste finish kan du også tømme musli i Go-morgen yogurten din å servere den til gjester.
Jeg gledet meg til å spise Piano's lyse sjokolademousse, ettersom jeg elsker sjokkomousse. Gleden var kortvarig. Den første tanken som slo meg var "Hva i helv***"
Kanskje har jeg ikke opparbeidet meg nok mengde doublethink til å like produktet, det blir vel en vurderingssak, men jeg lar innholds listen snakke for seg.
Tine's andre produkt heter Sjokoladedrøm, og er mer som et mareritt. Også her er reklamen opptatt av at man kan gjøre en siste finish. Det vil si å skvise ut solbærsausen over sjokoladen.
Jeg og flere andre var enige om at den smakte sjokoladepålegg.
Ingrediensene er:
Våkn opp! Vi har enda alternativer!
Her vil jeg sammenligne med et produkt jeg er utrolig begeistret for. EK gårdskjøkken har Mocca og sjokoladepudding. De er ufattelig gode, koster ikke mer en 44 kr for en to-pakning på Meny og ingrediensene er:
Sjokoladepudding: Melk, egg (21%), sukker, kakao og vanilje.
Moccapudding: Melk, egg (21%), fløte, sukker, kaffe og vanilje.
Bildet snakker for seg selv. Jeg vil også tro det er slik man blir, hvis kostholdet i størst grad består av E-stoffer.
Tine reklamerer med utsagn som:
"Litago Super Shake er den optimale kosedrikken"
"Enkelt fortalt er det en milkshake med ekstra av alt"
Ingrediensene:
Helmelk, 8 % sukker, stabilisator (xantan, karragenan), emulgator
(melkesyreestere av mono-og diglyserider av fettsyrer), aroma og farge
(rødbetfarge).
Så for å få den SKIKKELIGE kosen trenger man sabilisatorer, emulgatorer, fargestoffer, og det viktigste av alt aroma! Ja, gud forby ekte jordbær og bringebær!
Det jeg ser er 3-4 neddopede dyr. Frosken, elgen og reven ser ut til å være påvirket av narkotiske stoffer. Bjørnen ser noe tilbakestående ut. De andre dyrene ser "riktig" ut
Hvorfor er de tegnet slik?
Først trodde jeg det var på grunn av sukkermengden i Sprett yogurten. Men etter jeg søkte internett med stikkordene "melk" og "morfin" forandret jeg mening.
Hvorfor har frosken to forskjellige øyenfarger?
Etter noen søk og artikler kom jeg frem til en sykdom som heter "Heterochromia iridium". Det kan gi forskjellige øyenfarger. Det kan arves, men også komme ved traumatiske opplevelser og medikamenter. Waardenburg syndrom kan komme også komme ved medikamenter og forandre fargene på øynene.
Man tror at Grandiosa inneholder
ren skinke når det står på pakken;
«Et stykke Grandiosa inneholder
det samme som en brødskive med Jarlsbergost, skinke og noen paprika- og
tomatskiver»
”Skinken” er da 40% storfekjøtt(ku,
okse og hest?), vann, soyaprotein, stivelse, hvete, salt, krydder, aroma- og
konserveringsmidler. Til sammenligning er vanlig kokt skinke fra Gilde 83%
renskåret svinekjøtt.
Den svenske forfatteren og
journalisten Mats-Eric Nilsson har klart å begrense bruk av kunstige
tilsetninsstoffer i hjemlandet sitt etter bokutgivelser. Mats-Eric sier;
- Hvorfor er det smaksforsterkere
i maten? Hvorfor må maten ha kunstige stoffer for å skape smak?
- Råvarene er så brutalt behandlet i den industrielle prosessen, at all smak er
borte for lenge siden.
...Vi kommer tilbake til Grandiosa’n
Grønne
oliven blir svarte
Nilsson mener butikkene er fulle av skrekkeksempler, og viser fram et glass med
svarte oliven fra Eldorado.
- Her står det at glasset inneholder svarte oliven. Det er løgn. Her er det
benyttet billige, grønne oliven som er behandlet med lut og gass for at de skal
bli svarte. De er lagt i en lake av tilsetningsstoffer. De smaker ikke engang
oliven, de smaker salt fra laken av E-stoffer de ligger i.
Kjeltringer
innrømmer jo ikke ugjærningene sine. Eksempelet her er Grandiosa. Stabburet
har klart å lage Norges mest solgte frossenpizza. De hadde allerede vunnet, men
mye vil ha mer, og fanden vil ha fler. Så hva kunne de gjøre?
Noen i
Stabburet fikk en lur idé. Vi fjerner den gamle og lager noe tilsvarende.
Ettersom kundene ikke lenger har et alternativ må de velge den nye! Hva med ”Ny
bunn” og en prisøkning fra 25,- i 2006, 30,- 2009 og til 40,- 2011.
Det er
trikset! Snu det om til noe positivt, reklamer for det, overbevis forbrukerne.
Ellers så
har vi jo Grandiosa varianten 100 % uten paprika fra 2009 som var rundt 30%
dyrere en vanlig Grandiosa. Rema 1000 solgte Grandiosa original for 29,40 og
den nye varianten for 38,90. De andre butikkene hadde så å si lik
prisforskjell, men litt dyrere uten paprika.
Så vi skal betale mer for mindre ingredienser?
Stabburet forsvarer
seg med å si at det er ti prosent mer ost i den nye varianten, og påpeker at
det er en dyr ingrediens. Han vil ikke ut med hvor stor variasjon der er i
butikkenes innkjøpspris mellom de ulike Grandiosa-variantene.
Ellers så er
det et fint triks å heve prisen på enkelte matvarer litt nå og da. Da reagerer
ikke folk som om alle skulle blitt hevet samtidig. Fra 2011-2012 gikk storplate
Stratos opp fra 18 til 23,- og brus fra 10 til 17,- (gradvis rask stigning fra
2007).
Det er
naturlig at varer stiger i pris pga inflasjon og dyrere råvarer, men ikke så
mange, så mye. Så er det heller sjelden til aldri at de synker.
Utdrag fra boken 1984:
"I øyeblikket
hadde han lukket ørene for de fjernere lyder og hørte bare på det sprøytet som
kom ut av fjernskjerme. Det lot til at det endog hadde vært demonstrasjoner for
å takke Store Bror for at sjokoladerasjonen var øket til tyve gram om uken. Men
så sent som i går, tenkte han, var det blitt kunngjort at rasjonene skulle nedsettes til tyve gram om uken. Var det
mulig at folk slukte dette etter bare fire og tyve timers forløp? Jo da, de
slukte det."
Slik det er i dag vokser store mengder kyllinger opp med benskjørhet, egglederbetennelser, beinbrudd,
angst, frustrasjon og på et gulvareal
mindre i størrelse enn et A4 ark.
Jungelhøna legger
ca. 60 egg i året, ei moderne verpehøne produserer mer enn 300. En broiler når
slaktestørrelse på ca 5 uker. I perspektiv begynner hønene å verpe ved 20 ukers
alder, og topp produksjon nås ved 30 ukers.
kraftfôret til
verpehøner tilsettes grasmjøl og mais som skal sikre gul plomme. Rene
fargestoffer (astaxantin) er også tillatt som tilsetning, men brukes ikke.
Det er et etisk
dilemma at det er avlet fram dyr med et så stort vekstpotensiale at de må
slaktes tidlig eller fôres meget restriktivt for ikke å pådra seg lidelser
knyttet til den hurtige veksten.
Slakteprosessen
På slakteriet der man bruker bøyle og
strømbad blir kyllingene vanligvis hengt opp med bena på bøyle mens de fortsatt
er bevisste. Dette er både smertefullt og stressende. Fuglene er vanligvis
bedøvet av å bli dyppet med hodet først inn i et elektrisk vannbad før strupen
blir kuttet. Det er bevist at denne bedøvelsesmåten ofte er ineffektiv. De
urolige fuglene hever hodet og går glipp av strømførende vannbad, slik de går
bevisste til neste etappe - strupen blir kuttet. Hvis de er fortsatt urolige og
klarer å vri seg unna kniven havner de ved full bevissthet levende i et kar med
kokende vann og så i ribbemaskin, deretter videre til filetering.
Ca 100 000 fugl risikerer å bli skåldet
levende hvert år, ifølge Mattilsynet.
I Norge brukes denne metoden av Norsk Kylling
AS, som er en eneleverandør av kyllingkjøtt til Rema 1000. Det selges under
navnet Solvinge.
Prior, Økologiske
Nordgården (Nortura) bruker en mer moderne metode, avliving med CO2.
Restekjøtt
Kravet om billigere
kjøttvarer fører til at stadig mer av skrottene utnyttes. MUK er en masse som
lages ved at bein og annet avfall fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom
en spesiell maskin. Disse MUK-maskinene behandler slakteriavfallet slik at også
kjøttrester, som ikke lar seg skjære bort med kniv, utnyttes. I tillegg følger det med en del beinmarg,
bindevev og beinrester.
Det meste som
selges av mat med MUK, merkes ikke i det hele tatt. Dette gjelder særlig
ferdigmat av kylling og kalkun.
- Moderne MUK-maskiner har mindre innhold av
beinfraksjoner enn tidligere. Etter våre definisjoner inneholder massen vi får
ut av maskinene så mye intakt muskelstruktur at det ikke lenger trenger å
defineres som MUK, sier John Nordal som er direktør for trygg mat i Prior.
Så Prior lar være å
merke produktene sine med MUK.
Hva skal vi gjøre?
Nye måter å drive
med verpehøns på gir bedre dyrevelferd. Frittgående systemer og økologisk drift er noen store skritt i
riktig retning.
Bøndene lar nær en
tredjedel av grasarealet visne. I den samme perioden (2000—2009) har kua økt
sin melkeytelse med 963 kilo. Både fett- og proteininnholdet har økt. Og de
siste fem åra har slaktevekta for ungkyr økt med over 20 kilo.
Dette virker som en ligning som ikke går opp. Redusert grasareal + lavere
næringsverdi = større kyr? Forklaringen ligger i x-faktoren: Kraftfôret. Fra
2000 til 2009 har matrasjonene økt med 358 fôrenheter per årsku. Andelen
kraftfôr økte fra 36 til 40 prosent.
Alt dette henger sammen med den voldsomme produksjonsveksten i norsk landbruk.
Det blir større besetninger, større kvoter, større dyr — kort sagt mer volum —
per bondeårsverk. Er det noe å problematisere, da?
Kraftfôromsetningen
øker jevnt og trutt i Norge, fra 2009 til i fjor med 34.500 tonn. 40—50 prosent
av kraftfôret importeres. Kritikken mot denne utviklingen er voksende. Som den
profilerte bloggeren og veterinæren Anne Viken skrev i en kronikk i Aftenposten
i forrige uke:
«Ein stadig større andel av fôret som blir gitt til norske matproduserande
husdyr, er produsert på industrielt landbruksareal i utlandet ved bruk av
utenlandsk arbeidskraft. Dette utgjer 700.000 tonn importert fôr i året,
tilsvarande 2,5 millionar dekar mark som vi beslaglegg utanfor Noregs grenser.
Produksjonen er driven av, og prisane haldne nede, ved bruk av sosial dumping.»
De fleste norske
kyr står innesperret på bås 8-9 måneder i året. På bås har kua knapt plass til
å røre seg. Etter press fra blant andre Dyrevernalliansen har Stortinget
vedtatt at båsdriften skal avvikles til fordel for løsdrift, men båsforbudet er
utsatt til 2034. Kalver fjernes vanligvis fra moren straks de er født. Ku og
kalv kan stå og skrike etter hverandre lenge etterpå.
Reklame/løgn! Så du ikke skal få dårlig samvittighet
- Vi mener forbrukere som vanligvis ville etterspurt økologisk melk,
kan bli forvirret og lurt til å tro at konvensjonell melk er vel så bra
for dyrene som økologisk melk. Det er også misvisende at melkekyr og
kalver går i samme innhengning i TINEs reklamefilm.
Må
ha det, bare må ha det
Melkekyr er avlet
spesielt for å produsere store mengder melk. Dette er ikke gunstig mtp.
dyrevelferden. Melkekyr må føde en kalv i året for å fortsette å produsere
melk. De er vanligvis kunstig inseminert innen tre måneder etter fødselen. De
melkes under hele drektighetsperioden. Hvis de hadde produsert akkurat
nok til å mate kalvene, som i naturen, ville dette være ca 4 liter om dagen,
mens de nå melker rundt 20 liter(i USA 30L)
Disse melkekuene er bare produktive i gjennomsnittlig 3 år, deretter blir de
slaktet og kjøttet brukes vanligvis til biff, kjøttdeig o.l.
Fôret som kyrne får er ofte så kraftig at det bidrar til kronisk diaré. Dette
kan være med på å gjøre fjøset fuktig og skittent.
Når kyrne er tre-fire år, begynner de å melke dårligere. De sendes da
med dyretransport til slakteriet. Båskyr opplever transport som mer stressende
og fysisk belastende, sammenlignet med kyr fra løsdrift. Ungdyrene slaktes når
de har oppnådd ønsket vekt.
I Norge har de fleste kubønder mindre enn 38
kuer. 25 prosent av melkekuer lever i løsdriftsfjøs, slik de kan mosjonere hele
dagen. 75 prosent av norske melkekuer lever i
båsfjøs i ca. 8 måneder per år, der de ikke en gang kan snu på seg. Båsene er
smalere en lengden på en voksen ku. Båsfjøs er vedtatt forbudt i Norge, og
forbudet trer (forhåpentligvis) i kraft fra 2036.
"Den som vet hvordan lover og pølser blir lavet, får aldri mer en rolig natts søvn"
-Otto von Bismarck
Tidligere ble benmel brukt til for i Norge. Nå kan det virke som det
fortsatt gjør det til storprodusentene, men det blir litt spekulasjon. En kan
se dokumentaren ”Smaken av hund” og dømme selv. Dokumentaren tar opp mange gode
spørsmål, men er litt useriøs og virker partisk. Den er fortsatt interessant.
Det er lovlig å holde grisepurka fiksert mens
hun føder og i inntil én uke etterpå. Dette betyr at hun spennes fast i en
metallramme der hun ikke engang kan snu på hodet. Grisungene kan die henne
gjennom sprinklene, men ellers forhindres hun fra å ha kontakt med dem. Mange
bønder har sluttet med dette, men en del praktiserer det ennå.
Siden grisepurka får for mange unger per
kull, er det et problem at griseungene skader hverandre og moren under kampen
om de beste spenene. I Norge er det derfor vanlig å file ned griseungenes
hjørnetenner. Tannfilingen kan være smertefull og medføre skader
Hvis man ikke gidder å finne ut hvordan forholdene er, og heller velger
den naive og lette utveien, hvorfor skal ikke eliten se på oss på samme måte? Vi
vet at dyr også føler smerte. Er det da greit å behandle/mishandle dyr slik,
siden de har lavere intelligens en oss?
Vi er ikke nødt til å bli vegetarianere. Vi er skapt som kjøttetere, og
tar kun opp jern fra kjøtt. Den lette veien vil være å handle de riktige varene
som sikrer gode forhold for dyrene. Eller så kan man jakte og fiske selv. Da
har dyrene i hvert fall levd fritt hele livet.
På Brennpunkt gikk det i 2006 en dokumentar om Bama's bananindustri. Den kan fortsatt sees på http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/166778/
Jeg anbefaler å ihvertfall se de første 3 minuttene for et lite innblikk
Norge er et
av landene som spiser mest bananer i verden. Etter en reklamekampanje på ca 10
millioner gikk salget betraktelig opp.
Frukt er blitt "in" de siste årene. Det er sunnt, kult og hjelper lokalbefolkninger...eller?
Arbeidere forteller om forhold som liv i kloakk, minstelønn, barnearbeid, utsatt for skadelige kjemikalier, deltagelse i fagorganisasjoner fører til oppsigelse og utestengelse fra plantasjene.
Det er fattige land og strøk det er snakk om, så slik vil det kunne være i enkelte steder. Problemet kommer når reklamen er ekstremt misvisende.
For eksempel sier Bendit i reklamefilmen at produksjonen skjer i Costa Rica, noe som kun er en halv sannhet. Over halvparten av produksjonen ble flyttet til Equador. De snakker om gode lønninger og rettigheter, som også fremstår som usannheter i dokumentaren.
De fremstår som omsorgsfulle. Slik jeg ser det er det som er listet over nok til å stryke den påstanden. Bananer er produktet butikken tjener mest på å selge, og salget er godt. Det dkulle da kanskje ikke vært store problemer med å gi noen øre i lønnsforhøyning til arbeiderne.
Det kan også være greit å nevne at på en hektar på en vanlig bananplantasje brukes det årlig ca 50 kg sprøytemidler. Til sammenligning får poteter, som er den mest sprøytede veksten i skandinavia, rundt 4,5 kg [Den Hemmelige Kokken, Mats Eric Nilsson s. 143]. Jeg vil da anbefale å gå etter økologiske bananer ;)
Ikke bare er det økologiske bær, produsert i Norge. Det er Norske økologiske bær, til en veldig lav pris. Her er det bare å støtte opp, å hamstre inn.[http://www.enger.no/]
Egge Gård
Egge Gård's økologisk liereple. Gårdspresset naturmost med fruktkjøtt. [http://www.eggegaard.no/]
