Du er hva du spiser

Du er hva du spiser

Kylling: 

Slik det er i dag vokser store mengder kyllinger opp med benskjørhet, egglederbetennelser, beinbrudd, angst, frustrasjon og på et gulvareal mindre i størrelse enn et A4 ark.

Jungelhøna legger ca. 60 egg i året, ei moderne verpehøne produserer mer enn 300. En broiler når slaktestørrelse på ca 5 uker. I perspektiv begynner hønene å verpe ved 20 ukers alder, og topp produksjon nås ved 30 ukers.

kraftfôret til verpehøner tilsettes grasmjøl og mais som skal sikre gul plomme. Rene fargestoffer (astaxantin) er også tillatt som tilsetning, men brukes ikke.

Det er et etisk dilemma at det er avlet fram dyr med et så stort vekstpotensiale at de må slaktes tidlig eller fôres meget restriktivt for ikke å pådra seg lidelser knyttet til den hurtige veksten.

 

Slakteprosessen

På slakteriet der man bruker bøyle og strømbad blir kyllingene vanligvis hengt opp med bena på bøyle mens de fortsatt er bevisste. Dette er både smertefullt og stressende. Fuglene er vanligvis bedøvet av å bli dyppet med hodet først inn i et elektrisk vannbad før strupen blir kuttet. Det er bevist at denne bedøvelsesmåten ofte er ineffektiv. De urolige fuglene hever hodet og går glipp av strømførende vannbad, slik de går bevisste til neste etappe - strupen blir kuttet. Hvis de er fortsatt urolige og klarer å vri seg unna kniven havner de ved full bevissthet levende i et kar med kokende vann og så i ribbemaskin, deretter videre til filetering.

Ca 100 000 fugl risikerer å bli skåldet levende hvert år, ifølge Mattilsynet.

I Norge brukes denne metoden av Norsk Kylling AS, som er en eneleverandør av kyllingkjøtt til Rema 1000. Det selges under navnet Solvinge.

Prior, Økologiske Nordgården (Nortura) bruker en mer moderne metode, avliving med CO2.

Restekjøtt

Kravet om billigere kjøttvarer fører til at stadig mer av skrottene utnyttes. MUK er en masse som lages ved at bein og annet avfall fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom en spesiell maskin. Disse MUK-maskinene behandler slakteriavfallet slik at også kjøttrester, som ikke lar seg skjære bort med kniv, utnyttes. I tillegg følger det med en del beinmarg, bindevev og beinrester.

Det meste som selges av mat med MUK, merkes ikke i det hele tatt. Dette gjelder særlig ferdigmat av kylling og kalkun.

- Moderne MUK-maskiner har mindre innhold av beinfraksjoner enn tidligere. Etter våre definisjoner inneholder massen vi får ut av maskinene så mye intakt muskelstruktur at det ikke lenger trenger å defineres som MUK, sier John Nordal som er direktør for trygg mat i Prior.

Så Prior lar være å merke produktene sine med MUK.

Hva skal vi gjøre?

Nye måter å drive med verpehøns på gir bedre dyrevelferd. Frittgående systemer og økologisk drift er noen store skritt i riktig retning.

Referanser

http://dyrevennlig.org/dyr/hoener-og-kyllinger/verpehoener/dyrevelferd-hos-burhoens/

http://dyrevennlig.org/dyr/hoener-og-kyllinger/slaktekyllinger/hva-er-galt-med-velferd-hos-kylling/

http://www.radetfordyreetikk.no/1996/12/verpehoner-slaktekylling/

http://forbrukerportalen.no/Artikler/2005/1119867571.32

`

Kyr

Bøndene lar nær en tredjedel av grasarealet visne. I den samme perioden (2000—2009) har kua økt sin melkeytelse med 963 kilo. Både fett- og proteininnholdet har økt. Og de siste fem åra har slaktevekta for ungkyr økt med over 20 kilo.

Dette virker som en ligning som ikke går opp. Redusert grasareal + lavere næringsverdi = større kyr? Forklaringen ligger i x-faktoren: Kraftfôret. Fra 2000 til 2009 har matrasjonene økt med 358 fôrenheter per årsku. Andelen kraftfôr økte fra 36 til 40 prosent.

Alt dette henger sammen med den voldsomme produksjonsveksten i norsk landbruk. Det blir større besetninger, større kvoter, større dyr — kort sagt mer volum — per bondeårsverk. Er det noe å problematisere, da?

Kraftfôromsetningen øker jevnt og trutt i Norge, fra 2009 til i fjor med 34.500 tonn. 40—50 prosent av kraftfôret importeres. Kritikken mot denne utviklingen er voksende. Som den profilerte bloggeren og veterinæren Anne Viken skrev i en kronikk i Aftenposten i forrige uke:

«Ein stadig større andel av fôret som blir gitt til norske matproduserande husdyr, er produsert på industrielt landbruksareal i utlandet ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Dette utgjer 700.000 tonn importert fôr i året, tilsvarande 2,5 millionar dekar mark som vi beslaglegg utanfor Noregs grenser. Produksjonen er driven av, og prisane haldne nede, ved bruk av sosial dumping.»

De fleste norske kyr står innesperret på bås 8-9 måneder i året. På bås har kua knapt plass til å røre seg. Etter press fra blant andre Dyrevernalliansen har Stortinget vedtatt at båsdriften skal avvikles til fordel for løsdrift, men båsforbudet er utsatt til 2034. Kalver fjernes vanligvis fra moren straks de er født. Ku og kalv kan stå og skrike etter hverandre lenge etterpå.

Reklame/løgn! Så du ikke skal få dårlig samvittighet

- Vi mener forbrukere som vanligvis ville etterspurt økologisk melk, kan bli forvirret og lurt til å tro at konvensjonell melk er vel så bra for dyrene som økologisk melk. Det er også misvisende at melkekyr og kalver går i samme innhengning i TINEs reklamefilm.

Må ha det, bare må ha det

Melkekyr er avlet spesielt for å produsere store mengder melk. Dette er ikke gunstig mtp. dyrevelferden. Melkekyr må føde en kalv i året for å fortsette å produsere melk. De er vanligvis kunstig inseminert innen tre måneder etter fødselen. De melkes under hele drektighetsperioden. Hvis de hadde produsert akkurat nok til å mate kalvene, som i naturen, ville dette være ca 4 liter om dagen, mens de nå melker rundt 20 liter(i USA 30L)
Disse melkekuene er bare produktive i gjennomsnittlig 3 år, deretter blir de slaktet og kjøttet brukes vanligvis til biff, kjøttdeig o.l.                                           

Fôret som kyrne får er ofte så kraftig at det bidrar til kronisk diaré. Dette kan være med på å gjøre fjøset fuktig og skittent.

Når kyrne er tre-fire år, begynner de å melke dårligere. De sendes da med dyretransport til slakteriet. Båskyr opplever transport som mer stressende og fysisk belastende, sammenlignet med kyr fra løsdrift. Ungdyrene slaktes når de har oppnådd ønsket vekt. 

I Norge har de fleste kubønder mindre enn 38 kuer. 25 prosent av melkekuer lever i løsdriftsfjøs, slik de kan mosjonere hele dagen. 
75 prosent av norske melkekuer lever i båsfjøs i ca. 8 måneder per år, der de ikke en gang kan snu på seg. Båsene er smalere en lengden på en voksen ku. Båsfjøs er vedtatt forbudt i Norge, og forbudet trer (forhåpentligvis) i kraft fra 2036.

Kilder:

http://www.dyrevern.no/fakta/landbruk/storfe

http://www.nationen.no/2011/02/25/landbruk/kraftfor/kraftfr/ku/kyr/6474378/

http://www.mdg.no/nyheter/tine-reklame-undergraver-%C3%B8ko-satsing/

Gris

"Den som vet hvordan lover og pølser blir lavet, får aldri mer en rolig natts søvn" 

 -Otto von Bismarck

Tidligere ble benmel brukt til for i Norge. Nå kan det virke som det fortsatt gjør det til storprodusentene, men det blir litt spekulasjon. En kan se dokumentaren ”Smaken av hund” og dømme selv. Dokumentaren tar opp mange gode spørsmål, men er litt useriøs og virker partisk. Den er fortsatt interessant.

Det er lovlig å holde grisepurka fiksert mens hun føder og i inntil én uke etterpå. Dette betyr at hun spennes fast i en metallramme der hun ikke engang kan snu på hodet. Grisungene kan die henne gjennom sprinklene, men ellers forhindres hun fra å ha kontakt med dem. Mange bønder har sluttet med dette, men en del praktiserer det ennå.

Siden grisepurka får for mange unger per kull, er det et problem at griseungene skader hverandre og moren under kampen om de beste spenene. I Norge er det derfor vanlig å file ned griseungenes hjørnetenner. Tannfilingen kan være smertefull og medføre skader

Hvis man ikke gidder å finne ut hvordan forholdene er, og heller velger den naive og lette utveien, hvorfor skal ikke eliten se på oss på samme måte? Vi vet at dyr også føler smerte. Er det da greit å behandle/mishandle dyr slik, siden de har lavere intelligens en oss? 

Vi er ikke nødt til å bli vegetarianere. Vi er skapt som kjøttetere, og tar kun opp jern fra kjøtt. Den lette veien vil være å handle de riktige varene som sikrer gode forhold for dyrene. Eller så kan man jakte og fiske selv. Da har dyrene i hvert fall levd fritt hele livet.